Rosenrot er en adaptogen urt. Adaptogene urter inneholder plantestoffer som er i stand til både å stimulere og hemme de samme funksjonene i kroppen, alt avhengig av det aktuelle behov. Adaptogener er generelt styrkende og kan bidra til at man får energi og takler stress på en bedre måte. Rosenrot hjelper kroppen å tilpasse seg følelsesmessig stress og fysiske utfordringer. Rosenrot kan også bidra til normal blodsirkulasjon som påvirker hjernens prestasjons- og reaksjonsevne.
Planten tilhører bergknappfamilien og gror i fjellområder bl.a. i Norge, Island og Sverige. Allerede de gamle vikingene og innbyggerne i fjerne områder av Sibir brukte rosenrot. Navnet kommer fra den karakteristiske roseduften som du kan kjenne når du knekker eller skjærer over rotstengelen.
Vi har også rosenrot i kapselform, tilsatt chili og guarana Rosenrot komplex Produktet OmniVital inneholder også rosenrot i tillegg til 3 andre adaptogener OmniVital
Lengt mer enn ovennevnte kan sies om rosenrot og du kan lese mer i Urtekildens planteleksikon: Rosenrot
ANVENDELSE OG DOSERING
Som te: bruk 2 ts til 5 dl varmt vann. Trekkes i 10 min.
Rosenrot er også velegnet til å lage tinktur av.
OBS!
Det er liten sjanse for å oppleve bivirkninger ved inntak av rosenrot i anbefalte mengder (100 - 600 mg rosenrot pr. dag). Noen personer er imidlertid sensitive for den stimulerende effekten av rosenrot og tåler kanskje ikke mer enn 100 mg daglig. Ubehagelige bivirkninger ved svært høye doser kan være økt spyttsekresjon, angst, uro, søvnproblemer eller kvalme. Hvis man opplever kvalme, kan det hjelpe å innta rosenrot-tablettene eller -tinkturen rett etter et måltid. Rosenrot kan gi allergiske reaksjoner, men det opptrer svært sjelden. Hvis man opplever uventede bivirkninger av rosenrot, bør man redusere dosen eller stoppe å innta urten.
Personer med bipolar lidelse bør ikke bruke rosenrot, da urtens antidepressive virkning kan utløse mani. Hvis man anvender antidepressive medikamenter av typen selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) må man ikke samtidig bruke rosenrot. Gravide og ammende, og barn under 2 år bør heller ikke bruke urten. Det skyldes ikke at urten på noen måte er farlig å bruke, men at det til nå mangler vitenskapelig dokumentasjon på av rosenrot er trygg for disse gruppene, og advarselen er derfor basert på et forsiktighetsprinsipp. Eldre barn kan få urten, men i mindre doser enn voksne. Personer som er eldre enn 65 år bør starte med en lav dose av rosenrot og øke denne bare hvis man føler behov for det.
Siden rosenrot har en oppkvikkende effekt, bør den tas om morgenen eller på formiddagen. Inntak av rosenrot om kvelden kan for enkelte føre til at det tar litt tid før man sovner, mens andre rapporterer om raskere innsovning når de bruker rosenrot. Som med annen urtemedisin, anbefales det ikke at man bruker rosenrot sammenhengende over lengre tid uten å ta et opphold. En generell regel ved bruk av urter som medisin, er at man tar pauser i inntaket som er halvparten så lange som den perioden man har inntatt urten. Har man f.eks. brukt rosenrot i to måneder, bør man gjøre et opphold i én måned før man begynner på en ny to-månedersperiode med rosenrot. Dette rådet bygger på at hvis man ikke har livstruende eller alvorlige sykdommer som krever kontinuerlig medisinering, skal man ikke venne kroppen på å få en daglig dose av bestemte medisinsk virksomme stoffer. Ved kontinuerlig inntak av et medisinsk preparat, vil kroppen etter hvert venne seg til de aktuelle virkestoffene og de vil gradvis kunne miste sin medisinske virkning for den aktuelle personen. For at medisinen fortsatt skal virke, må man da enten øke doseringen eller begynne med en annen type medisin. Dette er et kjent fenomen ved bruk av f.eks. smertestillende medisiner. En annen grunn til at man bør gjøre et opphold i inntaket av ikke livsnødvendige medisiner, er at kroppen (særlig leveren) skal få mulighet til å bryte ned og skille ut et eventuelt overskudd av virkestoffer og nedbrytningsprodukter av medisinen. Hvis man til tross for disse forholdsreglene ønsker å bruke rosenrot fast over lang tid, vil man neppe oppleve dette som skadelig, men kanskje erfare at virkningen av den dosen man går på etter hvert avtar.
Hvis du vurderer å begynne med rosenrot, men har en alvorlig medisinsk diagnose eller går på livsviktige medisiner, må du konsultere lege før du starter selvmedisinering med rosenrot. Det er mistanke om at rosenrot kan påvirke effekten av og forstyrre nedbrytingen av en del legemidler. Dette er mest kritisk for legemidler med smal terapeutisk bredde, dvs. medisiner hvor det er liten avstand mellom den plasmakonsentrasjonen som gir en klinisk effekt og de plasmakonsentrasjonene som gir bivirkninger eller uteblitt effekt. I denne kategorien kommer f.eks. kreftmedisiner og hiv-/aids-medisiner.
Husk at du ikke må slutte brått med viktige skolemedisinske legemidler hvis du begynner å bruke rosenrot. Slike forandringer i medisinering bør gjøres i samråd med lege.
