Rosenrot (midlertidig utsolgt)

Rosenrot (Rhodiola rosea) Selges i 50 g og 100 g poser

NOK125,00 inkl. mva.
  • Produktinfo
  • Produktanmeldelser (0)

Rosenrot er en plante som tilhører rosenrotslekta i bergknappfamilien og har fått det vitenskapelige navnet Rhodiola rosea.

Rosenrot er kanskje den beste adaptogene urten. Rosenrot har vist seg å ha tilsvarende egenskaper som ginseng, og noen påstår faktisk at den overgår ginseng når det gjelder effektivitet. Forskning omkring rosenrot har foregått i Russland i lange tider, men resultatene av denne forskningen har i liten grad vært tilgjengelig i Vesten. De siste årene har imidlertid forskningsmiljøer også i vestlige land fattet interesse for denne planten. Rosenrot har nemlig en såkalt adaptogen virkning, det vil si at den øker kroppens allmenne tilpasningsevne og dermed dens motstandskraft. Den virker på hele kroppen, og i motsetning til mange andre medisinplanter er ikke effekten knyttet til ett spesielt organ. Adaptogene planter har faktisk evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Adaptogen med rask virkning. Minsker utskillingen av stresshormoner og har følgende egenskaper: blodtrykksregulerende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende, regulerer kaliumkonsentrasjonen i blodet, bedrer oksygenopptaket, virker generelt styrkende, prestasjonsøkende, hjertestimulerende, kreftbeskyttende, smertestillende og urindrivende. Rosenrot er ellers en kraftig antioksidant og regnes som et antidepressivt middel og et afrodisiakum.

Urten kan brukes ved fysisk og psykisk stress, nedsatt vitalitet, binyretretthet, manglende lyst og evne til seksuell utfoldelse, impotens, tretthet, depresjon, svak hjertefunksjon, kreft, overvekt, hoste, håravfall, hevelser og hemoroider. Nyere forskning viser også at den kan spille en vesentlig rolle i forbindelse med diabetes.

Et lite "hefte" med en mer omfattende besrkivelse av urten, dens anvendelsesområder, dosering osv. følger med ved bestilling.

OBS! 

Det er liten sjanse for å oppleve bivirkninger ved inntak av rosenrot i anbefalte mengder (100 - 600 mg rosenrot pr. dag). Noen personer er imidlertid sensitive for den stimulerende effekten av rosenrot og tåler kanskje ikke mer enn 100 mg daglig. Ubehagelige bivirkninger ved svært høye doser kan være økt spyttsekresjon, angst, uro, søvnproblemer eller kvalme. Hvis man opplever kvalme, kan det hjelpe å innta rosenrot-tablettene eller -tinkturen rett etter et måltid. Rosenrot kan gi allergiske reaksjoner, men det opptrer svært sjelden. Hvis man opplever uventede bivirkninger av rosenrot, bør man redusere dosen eller stoppe å innta urten.

Personer med bipolar lidelse bør ikke bruke rosenrot, da urtens antidepressive virkning kan utløse mani. Hvis man anvender antidepressive medikamenter av typen selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) må man ikke samtidig bruke rosenrot. Gravide og ammende, og barn under 2 år bør heller ikke bruke urten. Det skyldes ikke at urten på noen måte er farlig å bruke, men at det til nå mangler vitenskapelig dokumentasjon på av rosenrot er trygg for disse gruppene, og advarselen er derfor basert på et forsiktighetsprinsipp. Eldre barn kan få urten, men i mindre doser enn voksne. Personer som er eldre enn 65 år bør starte med en lav dose av rosenrot og øke denne bare hvis man føler behov for det.

Siden rosenrot har en oppkvikkende effekt, bør den tas om morgenen eller på formiddagen. Inntak av rosenrot om kvelden kan for enkelte føre til at det tar litt tid før man sovner, mens andre rapporterer om raskere innsovning når de bruker rosenrot. Som med annen urtemedisin, anbefales det ikke at man bruker rosenrot sammenhengende over lengre tid uten å ta et opphold. En generell regel ved bruk av urter som medisin, er at man tar pauser i inntaket som er halvparten så lange som den perioden man har inntatt urten. Har man f.eks. brukt rosenrot i to måneder, bør man gjøre et opphold i én måned før man begynner på en ny to-månedersperiode med rosenrot. Dette rådet bygger på at hvis man ikke har livstruende eller alvorlige sykdommer som krever kontinuerlig medisinering, skal man ikke venne kroppen på å få en daglig dose av bestemte medisinsk virksomme stoffer. Ved kontinuerlig inntak av et medisinsk preparat, vil kroppen etter hvert venne seg til de aktuelle virkestoffene og de vil gradvis kunne miste sin medisinske virkning for den aktuelle personen. For at medisinen fortsatt skal virke, må man da enten øke doseringen eller begynne med en annen type medisin. Dette er et kjent fenomen ved bruk av f.eks. smertestillende medisiner. En annen grunn til at man bør gjøre et opphold i inntaket av ikke livsnødvendige medisiner, er at kroppen (særlig leveren) skal få mulighet til å bryte ned og skille ut et eventuelt overskudd av virkestoffer og nedbrytningsprodukter av medisinen. Hvis man til tross for disse forholdsreglene ønsker å bruke rosenrot fast over lang tid, vil man neppe oppleve dette som skadelig, men kanskje erfare at virkningen av den dosen man går på etter hvert avtar.

Hvis du vurderer å begynne med rosenrot, men har en alvorlig medisinsk diagnose eller går på livsviktige medisiner, må du konsultere lege før du starter selvmedisinering med rosenrot. Det er mistanke om at rosenrot kan påvirke effekten av og forstyrre nedbrytingen av en del legemidler. Dette er mest kritisk for legemidler med smal terapeutisk bredde, dvs. medisiner hvor det er liten avstand mellom den plasmakonsentrasjonen som gir en klinisk effekt og de plasmakonsentrasjonene som gir bivirkninger eller uteblitt effekt. I denne kategorien kommer f.eks. kreftmedisiner og hiv-/aids-medisiner.

Husk at du ikke må slutte brått med viktige skolemedisinske legemidler hvis du begynner å bruke rosenrot. Slike forandringer i medisinering bør gjøres i samråd med lege.

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.