Johann Künzle (1857–1945) var en sveitsisk katolsk prest som ble en av Europas mest kjente urtekyndige. Han mente at kunnskap om plantene rundt oss burde være tilgjengelig for vanlige mennesker, ikke bare for leger og apotekere.
I 1911 utga han Chrut und Uchrut, en bok om nyttevekster, urter og gamle husråd. Den ble en stor suksess og bidro til å gjøre Künzle kjent langt utenfor Sveits.
Det spennende med Künzle er hvor jordnær urtekunnskapen hans var. Han brukte planter folk kunne finne langs veier, i enger og i egne hager. Her ser vi nærmere på noen av urteblandingene og tilberedningene som forbindes med ham.
Tre urteoppskrifter fra Künzles tradisjon
1. Künzles kvinnete – Frauentee N
Kvinneteen er en av blandingene som fortsatt forbindes med navnet Künzle. Den inneholder sju urter, fra velkjente kamilleblomster og sitronmelisse til humle, vendelrot og lakrisrot.
Blandingen nedenfor er en dokumentert produktformel fra den senere Künzle-tradisjonen, ikke en oppskrift vi med sikkerhet kan tilskrive ham personlig.
Oppskrift – 100 g urteblanding
-
20 g kamilleblomster
-
20 g humle
-
17 g sitronmelisse
-
15 g vendelrot
-
10 g peppermynte
-
10 g stjerneanis
-
8 g lakrisrot
Bland de tørkede urtene godt og oppbevar blandingen mørkt og tørt i en tett beholder.
Det er en interessant kombinasjon av milde, aromatiske blader, blomster og kraftigere røtter. Stjerneanis og lakrisrot tilfører en naturlig sødme, mens humle og vendelrot gir blandingen en karakteristisk urteduft.
Dette er en historisk formel til inspirasjon, ikke en generell anbefaling til daglig bruk. Lakrisrot kan påvirke blodtrykket, og blant annet humle og vendelrot gjør at blandingen ikke passer for alle.
2. En historisk urteblanding med kristtorn
Denne oppskriften er særlig spennende fordi den inneholder en plante vi sjelden møter i moderne urteblandinger: kristtorn.
Vanlig kristtorn (Ilex aquifolium) er mest kjent som en dekorativ plante med blanke, mørkegrønne blader og røde bær. Men bladene har også en historie som urteråvare.
En senere publisert oppskrift etter Künzle oppgir følgende blanding:
Oppskrift – 100 g urteblanding
-
40 g pimpernellrot (Pimpinellae radix, fra Pimpinella saxifraga eller Pimpinella major)
-
30 g villtimian (Thymus serpyllum)
-
20 g kristtornblader (Ilex aquifolium)
-
10 g filtkongslysblomster (Verbascum)
Bland de tørkede urtene godt.
Den publiserte gjengivelsen angir én teskje blanding til en kopp varmt vann, med fem minutters trekketid.
Kristtornblader kan være vanskelige å skaffe som urteråvare i dag. Det er også viktig å skille mellom bladene og de røde bærene, som ikke skal brukes i te. Riktig botanisk identifikasjon er avgjørende.
Vi gjengir blandingen først og fremst som et historisk eksempel. Oppskriften er dokumentert i en nyere kilde som tilskriver den Künzle, men vi har ikke bekreftet at de nøyaktige mengdene står i hans egen bok.
3. Künzles urtesalve
I Chrut und Uchrut finner vi også en oppskrift på urtesalve. Künzle nevner flere planter som kunne brukes enkeltvis eller sammen, blant annet johannesurt, ryllik, ringblomst, groblad, arnika og marikåpe.
Den gamle fremgangsmåten er interessant fordi den er så enkel: friske, knuste planter ble varmet i svinefett i tre til fire timer. Deretter ble fettet silt gjennom et klede og avkjølt til salve.
En moderne, forenklet variant inspirert av metoden
-
100 g nøytralt salvefett
-
5 g tørket ringblomst
-
5 g tørket groblad
-
5 g tørket ryllik
Varm fettet forsiktig i vannbad sammen med urtene, uten at blandingen steker eller blir svært varm. La urtene trekke i det varme fettet i omtrent to timer. Sil grundig gjennom et fint klede mens fettet fortsatt er flytende, og hell over i en ren, tørr beholder.
Dette er en moderne illustrasjon av metoden, ikke Künzles nøyaktige oppskrift. Siden hjemmelagde salver ikke er sterile, bør de ikke brukes på åpne eller infiserte sår.
Flere av Künzles gamle husråd
Künzles interesse stoppet ikke ved teblandinger og salver. Han var opptatt av hvordan helt vanlige planter kunne brukes i hverdagen.
Smalkjempe og hostesaft: Smalkjempe (Plantago lanceolata) var en av plantene som ble brukt i tradisjonelle hostemidler. Künzle omtaler også groblad og andre kjempearter i sine beskrivelser av urtepreparater.
Brenneslesuppe: Brennesle var ikke bare en plante fra urtehyllen, men også en verdifull matplante. Unge brennesleblader kunne brukes i supper og grønne retter – en tradisjon som lever videre.
Løvetann og gamle blodkurer: Løvetann hadde en plass i eldre europeisk urtetradisjon, der man snakket om å rense blodet eller støtte kroppens utskillelse. Dette er historiske begreper, ikke dokumentasjon for at slike kurer renser blodet.
Felles for disse plantene er at de ofte vokser rett utenfor stuedøren. Det var nettopp slike hverdagslige vekster Künzle ønsket å løfte fram.
Urtepresten som ville dele kunnskapen
Künzle var opptatt av at folk skulle kjenne plantene i sitt eget nærmiljø. Han mente at urtekunsten var en gammel arv som ikke burde gå tapt.
Samtidig var han klar over at leger hadde en viktig rolle. I forordet til Chrut und Uchrut understreket han at han ikke ønsket å være legenes konkurrent, men en hjelper.
Etter hvert ble navnet hans også knyttet til kommersielle urtepreparater. Künzle advarte selv mot at andre brukte boken hans som grunnlag for å markedsføre blandinger under hans navn.
I dag er det kanskje særlig én tanke som gjør ham aktuell: At vi kan gå forbi hundrevis av planter uten å vite hva de heter, hvordan de har vært brukt, eller hvilken plass de har hatt i menneskenes hverdag.
For Künzle var forskjellen mellom en nytteplante og et ugress ofte ganske enkelt kunnskap.
Vil du lese mer?
Johann Künzle – Chrut und Uchrut
Boken er tilgjengelig i en digital tysk utgave hos Projekt Gutenberg.
Her finner du Künzles egne plantebeskrivelser, råd og tilberedninger. Språket er gammeldags, men boken er en fascinerende inngang til europeisk urtehistorie.
Oppskriftene i denne artikkelen presenteres som urtehistorie. Noen er hentet fra Künzles egne skrifter, andre fra senere oppskriftstradisjoner knyttet til navnet hans. Historiske beskrivelser av medisinsk bruk er ikke det samme som dokumenterte helsevirkninger.
Kilder: Johann Künzle, Chrut und Uchrut (digitalisert utgave fra 1962); omtale av Künzles Frauentee N; Fürstenwalder Zeitung, 9. oktober 2024, for den historiske urteblandingen.
