Han ble kalt «plantenes pave», behandlet berømtheter og skrev bøker som gjorde urtekunnskap tilgjengelig for mennesker langt utenfor Frankrikes grenser.
Maurice Mességué (1921–2017) var en fransk urtekyndig og forfatter som hadde en ganske enkel grunntanke: Menneskene hadde fjernet seg for langt fra naturen, og mye av den gamle kunnskapen om plantene var i ferd med å gå tapt.
For Mességué var ikke urter bare noe man drakk som te. De hørte hjemme i maten, i hagen, i badevannet og i den daglige omsorgen for kropp og sinn.
Han var særlig kjent for sine hånd- og fotbad med urteuttrekk, men utviklet også teblandinger, hudpleieprodukter og oppskrifter med vanlige planter.
Og én av teblandingene hans fikk et ganske herlig navn.
De fem lykkens planter – Les 5 Plantes du Bonheur
Dette er en av Maurice Mességués mest kjente urteblandinger, utviklet som en aromatisk te med fem planter.
Den finnes fortsatt i sortimentet til Laboratoires Mességué, firmaet som viderefører navnet hans.
Blandingen er interessant fordi den kombinerer fem planter med ganske forskjellig duft og smak: frisk mynte, mild lindeblomst, sitronduftende verbena, aromatisk romersk kamille og blader fra pomeranstreet.
Oppskrift – 100 g urteblanding
Etter sammensetningen som oppgis av Laboratoires Mességué:
-
25 g søtmynte (Mentha spicata)
-
25 g lindeblomst fra sølvlind (Tilia tomentosa)
-
25 g sitronverbena (Aloysia citrodora)
-
12,5 g romersk kamille (Chamaemelum nobile)
-
12,5 g pomeransblader (Citrus aurantium)
Bland de tørkede urtene forsiktig og oppbevar dem i en tett beholder, beskyttet mot lys og fuktighet.
Tilberedning: Bruk 2–3 klyper av blandingen per kopp. Hell over nesten kokende vann, la trekke i 3–5 minutter og sil fra urtene.
Det er verdt å merke seg to detaljer: Mességués blanding inneholder søtmynte, ikke peppermynte, og pomeransblader, ikke pomeransskall eller appelsinblomst.
Pomerans er bitterappelsin, en plante som er langt bedre kjent for sine aromatiske skall enn for bladene. Nettopp derfor er denne blandingen litt utenom det vanlige.
Den opprinnelige tanken bak teen var å skape en liten stund med ro og godt humør. Om man blir lykkelig av den, får hver enkelt avgjøre. Men kombinasjonen av blomster og aromatiske blader er i seg selv ganske spennende.
Brenneslesuppe – fra veikanten til middagsbordet
Mességué hadde stor respekt for planter som vokste vilt og ofte ble oversett. Brennesle var en av dem.
Unge brennesleskudd har lenge vært brukt som mat i Europa. De kan tilberedes omtrent som spinat og gir en grønn, fyldig smak til supper.
Denne oppskriften er en moderne brenneslesuppe inspirert av Mességués interesse for ville matplanter, ikke en dokumentert originaloppskrift fra hans bøker.
Oppskrift – 4 porsjoner
-
150–200 g friske, unge brennesleskudd
-
2 middels store poteter
-
1 purre eller 1 løk
-
1 ss smør eller olivenolje
-
8 dl grønnsaksbuljong
-
Litt salt og pepper
-
En knivsodd revet muskatnøtt
Fremgangsmåte
-
Bruk hansker når du håndterer brenneslen. Skyll skuddene godt og fjern grove stilker.
-
Skrell potetene og skjær dem i terninger. Hakk løken eller purren.
-
Fres løken i smør eller olivenolje til den blir blank.
-
Tilsett poteter og buljong. La koke i 10–15 minutter, til potetene er møre.
-
Ha i brenneslen og kok videre i 3–5 minutter.
-
Trekk kjelen av varmen og kjør suppen glatt med stavmikser.
-
Smak til med salt, pepper og litt muskatnøtt.
Server gjerne med godt brød.
Brennesle er et fint eksempel på hvordan en plante kan være både forhatt ugress og verdsatt matplante. Det kommer helt an på hvordan man ser på den.
Hvitløks- og urtesaus – en smak av det franske kjøkkenet
Mességué var opptatt av at urter og krydder ikke bare skulle brukes som husråd, men også gjøre maten mer interessant.
Hvitløk, persille, timian, basilikum og andre kjøkkenurter var en naturlig del av denne tankegangen.
Denne kalde urtesausen er inspirert av det franske urte- og krydderkjøkkenet, ikke hentet ordrett fra Mességués bøker.
Oppskrift
-
3–4 hvitløksfedd
-
1 stor bunt friske urter, gjerne persille, gressløk og litt timian eller basilikum
-
1 dl god olivenolje
-
Saften av ½ sitron
-
Litt havsalt
-
Nykvernet pepper
Fremgangsmåte
-
Finhakk urtene og press eller finhakk hvitløken.
-
Bland hvitløk, sitronsaft, salt og pepper.
-
Visp inn olivenoljen.
-
Vend inn de hakkede urtene.
-
La sausen stå i omtrent 15 minutter slik at smakene får utvikle seg.
Server til fisk, grillede grønnsaker, kokte poteter eller som tilbehør til et godt brød.
Sausen bør lages fersk og oppbevares kjølig fram til servering. Rå hvitløk i olje skal ikke lagres over lengre tid.
Urteeddik med rose, lavendel og mynte
En annen spennende tilberedning som forbindes med Mességué-tradisjonen, er aromatisk urteeddik.
Eddik har lenge vært brukt til å trekke ut smak og duft fra urter og blomster. Kombinasjonen av rose, lavendel og mynte gir en ganske spesiell duft.
Her er en enkel kjøkkenvariant. Vi har ikke bekreftet at akkurat disse mengdene stammer fra Mességué selv.
Oppskrift
-
5 dl hvitvinseddik med 5–6 % syre
-
2 ss tørkede roseblader beregnet for mat
-
1 ts tørkede lavendelblomster beregnet for mat
-
1 ss tørket mynte
Fremgangsmåte
-
Ha de tørkede urtene i et rent, tørt glass.
-
Hell over eddiken slik at urtene dekkes helt.
-
Sett på lokk og la glasset stå mørkt i omtrent 10–15 dager.
-
Vend forsiktig på glasset av og til.
-
Sil eddiken grundig og hell den over på en ren flaske.
Den ferdige eddiken får en floral og aromatisk karakter. Den kan prøves i små mengder i vinaigretter og marinader, men lavendel har en kraftig smak, så det lønner seg å begynne forsiktig.
Urtebad for hender og føtter – Mességués kjennetegn
Hvis det er én metode Maurice Mességué ble særlig kjent for, er det urtebadene hans.
Han foretrakk ofte hånd- og fotbad fremfor store karbad. Han mente at hender og føtter var spesielt mottakelige for plantenes virkninger, og utviklet en rekke urteblandinger til forskjellige formål.
Dette var en sentral del av hans behandlingsfilosofi, selv om påstandene om at urtevirkestoffer skulle tas opp spesielt effektivt gjennom hender og føtter, ikke er godt dokumentert.
I Mon herbier de santé beskrev han blant annet en metode der urter først ble lagt i vann over flere timer, før uttrekket ble brukt i badevann.
Selve ritualet er lett å forstå tiltrekningen ved: Varmt vann, duften av urter og en liten stund der man ikke gjør annet enn å sitte stille.
Det er ikke nødvendig å tillegge badet medisinske egenskaper for å verdsette den opplevelsen.
En enkel urtete med kamille, mynte og sitronmelisse
Mességués interesse for urteteer har også inspirert mange nyere blandinger.
En mild kombinasjon består av like deler:
-
Kamilleblomster
-
Peppermynte
-
Sitronmelisse
Bland de tørkede urtene og bruk omtrent én teskje per kopp. Hell over varmt vann og la trekke under lokk i 8–10 minutter.
Dette er en moderne, Mességué-inspirert te, ikke en bekreftet originaloppskrift.
Kamillen gir et mykt blomsterpreg, peppermynten friskhet og sitronmelissen en mild, sitronaktig duft.
Fra urtehage til internasjonalt navn
Maurice Mességué bygget videre på plantekunnskap han hadde fått gjennom familien, og etter hvert ble navnet hans kjent langt utenfor Frankrike.
I 1958 etablerte han virksomheten Aux Herbes Sauvages, som senere fikk navnet Laboratoires Maurice Mességué.
Han utviklet både urteblandinger og kosmetiske produkter. Blant de tidlige produktene var en krem med kjerringrokk og johannesurt, som firmaet fortsatt trekker fram som en del av sin historie.
Men det er kanskje først og fremst bøkene hans som gjorde urtekunnskapen tilgjengelig for så mange.
Maurice Mességués bøker på norsk
Mennesker og planter – en personlig fortelling om livet hans, plantene og menneskene han møtte.
Naturen har alltid rett – om naturen, livsførsel og hans syn på menneskets forhold til omgivelsene.
Mitt krydderkjøkken – en bok der urter og krydder får plass i matlagingen, ikke bare i urtepreparater.
For den som er interessert i eldre urtelitteratur, kan disse være verdt å lete etter på biblioteket eller i antikvariater.
En annen viktig bok er den franske Mon herbier de santé, der Mességué beskriver omkring hundre planter, hvordan de kan kjennes igjen og hvordan de tradisjonelt ble tilberedt.
En mann som så mer enn ugress
Det er lett å forstå hvorfor Maurice Mességué ble så populær.
Han snakket om planter som mange allerede kjente: brennesle, hvitløk, kamille, lavendel, roser, mynte og timian. Men han så muligheter der andre bare så vanlige vekster.
Hos ham kunne den samme planten høre hjemme både i kjøkkenhagen, på middagsbordet og i en gammel urtebok.
Og kanskje er det nettopp det som gjør urtehistorien så fascinerende. Vi behøver ikke alltid lete etter sjeldne og eksotiske planter. Noen ganger begynner den mest interessante kunnskapen med noe som vokser rett utenfor døren.
Vil du lese mer?
På nettsiden til Laboratoires Mességué kan du lese om Maurice Mességué, virksomheten han grunnla og urteblandingene som fortsatt bærer navnet hans.
Her finner du også Les 5 Plantes du Bonheur, med den oppgitte sammensetningen av de fem plantene.
Oppskriftene i denne artikkelen er en blanding av dokumenterte produktformler, tradisjonelle tilberedninger og moderne oppskrifter inspirert av Maurice Mességués filosofi. Historiske forestillinger om planters helsevirkninger er ikke det samme som dokumentert medisinsk effekt.
Kilder: Laboratoires Mességué; Maurice Mességué, Mon herbier de santé; omtaler av hans bøker og tradisjonelle tilberedningsmetoder.
