Tenk deg en urtebok der brenneslen tilhører Mars, sitronmelissen styres av Jupiter og fiolene står under Venus.
For Nicholas Culpeper var ikke dette poesi. Det var en del av medisinen.
Nicholas Culpeper (1616–1654) var en engelsk urtekyndig, astrolog og medisinsk forfatter som ønsket å gjøre kunnskapen om planter tilgjengelig for vanlige mennesker.
På en tid da mye medisinsk litteratur var skrevet på latin, valgte han å skrive på engelsk. Han utfordret dermed et system der leger og apotekere hadde stor kontroll over kunnskapen.
I 1652 utga han The English Physician, og året etter kom en utvidet utgave med beskrivelser av hundrevis av planter.
Men Culpeper skrev ikke bare om hva urtene ble brukt til. Han forklarte også hvordan man laget siruper, avkok, blomsterkonserver og andre preparater.
Og oppskriftene gir oss et fascinerende innblikk i urtekunsten på 1600-tallet.
Fiolsirup – en blomstersirup fra 1600-tallet
Fioler hadde en spesiell plass i Culpepers urteverden.
Han knyttet dem til planeten Venus og beskrev dem som kjølige og fuktige, egenskaper som hadde betydning i datidens medisinske tenkning.
I The English Physitian Enlarged forklarer han hvordan blomstersiruper kunne fremstilles ved å helle varmt vann over blomstene og deretter tilsette sukker.
Han nevner spesielt fioler og roser, fordi de kunne miste både farge og egenskaper ved kraftig koking.
Oppskrift – moderne fiolsirup
-
10 g tørkede, duftende fiolblomster (Viola odorata) beregnet for mat
-
250 ml vann
-
200 g sukker
-
Eventuelt noen dråper sitronsaft
Fremgangsmåte
-
Kok opp vannet og trekk kjelen av varmen.
-
Tilsett fiolblomstene og legg på lokk.
-
La blomstene trekke i 20–30 minutter.
-
Sil uttrekket forsiktig.
-
Tilsett sukkeret og varm opp under omrøring til sukkeret er oppløst.
-
Tilsett eventuelt noen dråper sitronsaft og se hvordan fargen forandrer seg.
-
Hell sirupen på en ren flaske, avkjøl raskt og oppbevar i kjøleskap. Lag små porsjoner som brukes innen kort tid.
Fioler inneholder naturlige fargestoffer som kan reagere på endringer i surhetsgrad. Derfor kan litt sitronsaft påvirke fargen på sirupen.
Historisk merknad: Culpeper beskrev metoden for å lage blomstersirup, men mengdene ovenfor er en moderne kjøkkenvariant.
Sitronmelissesirup – en plante under Jupiter
Sitronmelisse (Melissa officinalis) var en av plantene Culpeper satte særlig høyt.
Han knyttet den til Jupiter og omtalte dens betydning i datidens forestillinger om hjertet, humøret og kroppens balanse.
I urteboken anbefalte han å lage sirup av plantens saft og sukker. Han mente at en slik sirup burde finnes i hjemmet.
Det er et fint eksempel på hvor praktisk han ønsket at urtekunsten skulle være.
Oppskrift – moderne sitronmelissesirup
-
20 g tørket sitronmelisse
-
300 ml vann
-
200 g sukker
-
1 ss sitronsaft
Fremgangsmåte
-
Kok opp vannet og trekk kjelen av varmen.
-
Tilsett sitronmelissen og la den trekke under lokk i 15 minutter.
-
Sil uttrekket godt.
-
Tilsett sukker og sitronsaft.
-
Varm forsiktig opp til sukkeret er oppløst.
-
Hell på en ren flaske, avkjøl raskt og oppbevar i kjøleskap. Bruk innen kort tid.
Sirupen kan brukes som smakstilsetning i vann, desserter eller varme drikker.
Culpepers opprinnelige beskrivelse viser til plantesaft og sukker. Denne oppskriften bruker derimot et uttrekk av tørket sitronmelisse, og er derfor en tilpasning.
Blomsterkonserver – da blomster ble bevart i sukker
En av de mer interessante tilberedningene i eldre urtebøker er det engelskmennene kalte conserves.
Dette var ikke syltetøy slik vi vanligvis tenker på det i dag.
Friske blomster eller plantedeler ble knust sammen med sukker til en tykk masse. Sukkeret bidro til å bevare plantematerialet, slik at det kunne brukes senere.
Culpeper hadde et eget kapittel om denne tilberedningsmåten.
Roser og fioler var blant blomstene som tradisjonelt ble brukt.
Oppskrift – rosekonserve inspirert av den gamle metoden
-
25 g friske, usprøytede og spiselige rosekronblader
-
100 g sukker
-
Noen dråper sitronsaft
Fremgangsmåte
-
Kontroller at rosebladene er rene og fri for insekter. Fjern eventuelt den bitre, lyse delen nederst på kronbladene.
-
Ha rosebladene i en morter sammen med litt av sukkeret.
-
Knus og arbeid blandingen til kronbladene begynner å danne en fuktig masse.
-
Tilsett resten av sukkeret gradvis.
-
Rør inn noen dråper sitronsaft.
-
Ha blandingen i et rent glass og oppbevar i kjøleskap. Bruk den fersk og innen kort tid.
Resultatet blir en intens, blomsterduftende masse som kan brukes i små mengder som smakstilsetning.
Dette er en moderne kulinarisk tilpasning av konserveringsmetoden Culpeper beskrev. Den skal ikke regnes som en holdbar, romtemperert konserve.
Avkok – røtter først, blomster til slutt
Culpeper var svært opptatt av hvordan plantene ble tilberedt.
Han skilte mellom uttrekk, avkok og siruper, og forklarte at ulike plantedeler krevde forskjellig behandling.
Røtter skulle koke lenger fordi de var harde og tette. Deretter kom bark, blader, frø og til slutt blomster og aromatiske krydder.
Det er et prinsipp som fortsatt er nyttig når man lager urteavkok.
En enkel moderne illustrasjon er et avkok av lakrisrot og fennikel.
Oppskrift – lakrisrot og fennikel
-
2 g skåret lakrisrot
-
2 g fennikelfrø
-
3 dl vann
Fremgangsmåte
-
Ha lakrisroten i kaldt vann og kok opp.
-
La den småkoke under lokk i 10 minutter.
-
Knus fennikelfrøene lett og tilsett dem.
-
La blandingen småtrekke i ytterligere 5 minutter.
-
Sil og server.
Dette er vår egen oppskrift som illustrerer Culpepers tilberedningsprinsipp, ikke en blanding vi har funnet hos ham.
Lakrisrot er ikke egnet for alle, blant annet på grunn av virkningen på blodtrykket.
Urter trukket i vin – en gammel tilberedningsmåte
På Culpepers tid var vin et vanlig uttrekksmiddel.
Urter kunne legges i vin eller kokes sammen med vin for å lage forskjellige preparater.
Culpeper skrev at avkok laget med vin kunne holde seg lenger enn avkok laget med vann.
Han omtalte også bruk av hvitvin i bestemte historiske medisinske sammenhenger.
Dette var ikke nødvendigvis tinkturer slik vi vanligvis definerer dem i dag. En urtevin, et avkok med vin og en konsentrert alkoholtinktur er forskjellige tilberedninger.
Culpepers beskrivelser viser likevel hvor mange ulike metoder man hadde for å trekke ut plantenes smak og bestanddeler.
Vi gjengir ingen medisinsk oppskrift på urtevin her, men tilberedningsmåten fortjener en plass i historien.
Når Mars styrte brenneslen og Jupiter rådde over sitronmelissen
Det er umulig å fortelle historien om Culpeper uten å nevne astrologien.
Han mente at planter, kroppsdeler og sykdommer hadde forbindelser til himmellegemene.
Noen eksempler fra hans urteverden:
-
Brennesle tilhørte Mars.
-
Sitronmelisse tilhørte Jupiter.
-
Fioler tilhørte Venus.
-
Johannesurt ble knyttet til solen.
-
Ringblomst ble også knyttet til solen.
For Culpeper var disse forbindelsene en del av systemet han brukte for å forstå plantene.
Han beskrev blant annet to prinsipper:
Sympati: En plante knyttet til en bestemt planet kunne, etter hans teori, brukes for å styrke kroppsdeler som hørte under samme planet.
Antipati: En plante fra en planet kunne brukes mot sykdommer man mente var forårsaket av en motsatt planet.
Dette var ikke tilfeldig pynt i urteboken. Culpeper forklarte faktisk hvordan leserne skulle bruke planettilknytningene når de valgte urter.
I dag vet vi at astrologiske forbindelser ikke gir vitenskapelig grunnlag for medisinsk behandling. Men de er en fascinerende del av europeisk medisinhistorie.
De fire kroppsvæskene – datidens forklaring på sykdom
Culpeper bygde også på en eldre medisinsk lære som hadde røtter hos Hippokrates og Galenos.
Man mente at kroppen inneholdt fire grunnleggende væsker:
-
Blod
-
Slim eller flegma
-
Gul galle
-
Svart galle
God helse ble forstått som balanse mellom disse.
Planter ble klassifisert etter egenskaper som varme, kulde, tørrhet og fuktighet. En urt kunne derfor bli valgt fordi den etter datidens teori skulle motvirke en bestemt ubalanse.
Fioler ble for eksempel regnet som kjølige og fuktige, mens andre planter ble beskrevet som varmende eller uttørkende.
Signaturlæren, forestillingen om at en plantes form eller farge kunne avsløre dens bruksområde, var også en del av den europeiske urtetradisjonen.
Hos Culpeper er det imidlertid særlig den astrologiske systematikken som kommer tydelig fram i bøkene hans.
En urtebok for vanlige mennesker
Nicholas Culpeper levde bare i 38 år, men rakk å sette betydelige spor etter seg.
Han ønsket at folk skulle kunne lære om plantene som vokste rundt dem, og at medisinsk kunnskap ikke skulle være forbeholdt en liten, privilegert gruppe.
Det betyr ikke at alt han skrev, var riktig. Noe av det virker i dag både fremmed og merkelig, og enkelte av de gamle medisinske oppskriftene inneholder stoffer eller fremgangsmåter som ikke bør brukes.
Men mye av det praktiske arbeidet med planter er lett å kjenne igjen: tørking, oppbevaring, uttrekk, avkok, siruper og forsiktig behandling av aromatiske blomster.
Og kanskje er det nettopp dette som gjør Culpeper så interessant.
Han levde i en verden der Mars kunne styre brenneslen og Venus råde over fiolene, men han ønsket samtidig å lære vanlige mennesker hvordan de kunne kjenne igjen, samle og tilberede plantene omkring seg.
For deg som vil lese mer
Nicholas Culpeper – The English Physitian Enlarged (1653)
En digitalisert originalutgave finnes hos Source Library. Her kan du lese Culpepers egne beskrivelser av planter, siruper, avkok og andre tilberedninger.
Culpeper's Complete Herbal
En senere utgave av urteboken er tilgjengelig gratis hos Project Gutenberg.
Bøkene er på engelsk, og særlig originalutgaven har gammeldags språk. Men for den som er nysgjerrig på urtehistorie, er de en liten skattkiste.
Oppskriftene i denne artikkelen er moderne, kulinariske tilpasninger av historiske metoder og beskrivelser. De er ikke medisinske anbefalinger. Culpepers teorier om kroppsvæsker, astrologi og sykdom gjengis som en del av medisinhistorien.
Kilder: Nicholas Culpeper, The English Physitian Enlarged (1653), særlig kapitlene om siruper, avkok og blomsterkonserver; Culpeper's Complete Herbal i senere utgaver.
