Av anisplanten er det primært frøene (eller fruktene, sett med en botanikers øyne) og den eteriske oljen som utvinnes fra dem som benyttes, både som medisin og krydder. I matlagingen blir anis brukt for å sette smak på f.eks. konfekt, brød, kaker og kremer, men er også smaksingrediens i mange alkoholholdige drikker. Anis er også et krydder som bli brukt i flere karriblandinger.
Anis som er økoligisk og ubestrålt, som denne, har flere helsemessige fordeler såfremt den ikke blir utsatt for langvarig eller for høy varme.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, krampeløsende, beroligende, slimløsende, hostedempende, melkedrivende, urindrivende, demper tarmgassproduksjonen, menstruasjonsfremmende, svettedrivende, stimulerer lysten til sex hos både kvinner og menn, bakteriedrepende og soppdrepende.
Anis har blitt brukt ved dårlig ånde, heshet, hoste, bronkitt, astma, luftveiskatarr, feber, hodepine, kolikk hos spedbarn, dårlig fordøyelse, tarmgass, kvalme, dårlig appetitt, galleproblemer, leverplager, dårlig melkesekresjon hos ammende, hodelus, skabb, lopper, nervøse plager, tannpine og menstruasjonssmerter.
ANVENDELSE OG DOSERING
Ofte brukes anisfrø i form av te. Da heller man en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer anisfrø, lar det trekke i 10-15 minutter før frøene siles fra og teen kan nytes. Frøene bør knuses før man trekker te på dem, da man fra hele frø bare får frigjort en liten del den virksomme eteriske oljen. Vanligvis drikkes en kopp om morgenen og en om kvelden, eller man drikker en kopp mellom hvert måltid. Teen virker bra ved appetittløshet og dårlig fordøyelse. Den skal kunne øke melkeproduksjonen hos ammende mødre og synes også å kunne drive ut småmark hos barn. Aniste kan ellers brukes til å behandle hodepine og magesmerter som skyldes stress. Man kan også bruke en tinktur (sprituttrekk) laget på anisfruktene. Da brukes ½ - 1 teskje av tinkturen i vann tre ganger daglig.
Malte anisfrø blandet med honning i varm melk har i Tyskland og Russland i generasjoner vært et middel mot søvnløshet. Man kan ellers tygge på anisfrø for å få bedre ånde, noe folk i sydligere strøk har stor tradisjon for å gjøre. Også i våre dager er det vanlig å se en skål med anisfrø på indiske restauranter. Anisfrøene smaker som lakris.
Ved normal bruk er anis å regne som en trygg urt å bruke.
