Chinese Globe Flower – Jin Lian Hua

De karakteristiske gyllengule blomstene gir en lys gul infusjon når de trekkes i varmt vann. Blomstene gjør seg spesielt godt i glass, der både fargen og formen kommer tydelig frem.

I Kina har blomsten lange tradisjoner innen urtemedisin og er kjent under navnet Jin Lian Hua, som kan oversettes omtrent som «gyllen lotusblomst». Tradisjonelt har blomsten blant annet vært brukt i forbindelse med sår og irritasjon i hals og munn, og den har vært omtalt som en kjølende plante i kinesisk urtetradisjon. Den har også tradisjonelt vært brukt i sammenhenger knyttet til fordøyelse, urinveier og øyne.

Som drikk er Chinese Globe Flower langt mer forsiktig enn den lange tradisjonen kanskje skulle tilsi. Uttrekket er lyst og mildt, med en ren og frisk smak og et diskret blomsterpreg. Det er først og fremst kombinasjonen av den subtile smaken og de vakre, gylne blomstene som gjør dette til en interessant blomsterinfusjon.

Chinese Globe Flower kan nytes alene, men er også fin å bruke i egne blomsterblandinger. Den milde smaken gjør at den kan kombineres med andre blomster uten å dominere. Prøv den for eksempel sammen med kaprifolblomst for en mer aromatisk kopp, eller med litt honning dersom du ønsker en rundere smak.

Tilberedning

Mengde: 2–3 blomster per kopp (ca. 2–2,5 dl)
Vanntemperatur: 85–90 °C
Trekketid: 3–5 minutter

La gjerne blomstene ligge synlig i et glass mens de trekker. Den lyse, gylne infusjonen gjør seg spesielt godt i gjennomsiktig glass.

Bryggetips: Chinese Globe Flower kan nytes alene eller blandes med andre blomster. Kaprifolblomst gir en mer aromatisk og floral infusjon, mens litt honning gir en rundere og søtere smak.

Ingredienser

Tørkede blomster av Trollius chinensis.

Om blomsten

Trollius chinensis er en flerårig plante som vokser i nordlige deler av Kina, blant annet i Indre Mongolia. Den tilhører soleiefamilien og kjennetegnes av sine karakteristiske, gyllengule blomster.

I tradisjonell kinesisk urtemedisin har blomsten vært kjent som Jin Lian Hua og brukt som egen urteråvare gjennom lang tid. Den er særlig knyttet til tradisjonell bruk ved ulike plager i munn og svelg.