Alm - lundalm bark

Det er ikke bare rødalm som har helsemessige egenskaper, selv om kanskje rødalm er mer kjent i den sammenheng.

Bruken av alm har vært tistede siden de kjente gressk legene i fra oldtiden levde. Avkok av almebark ble anbefalt ved blødninger, små sår, brannsår, hudsykdommer, katarrer og slimhinnebetennelser, og man kunne skylle håret med avkoket mot flass. Alm ble også brukt ved diaré, hemoroider, nyresteinsmerter og revmatisme, og som et vanndrivende middel.

Du kan lese mer om urtens egenskaper m.m. i Urtekildens plantelksikon: Alm

Her får du et kort utdrag fra siden: 

"URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Den pulveriserte barken inneholder mye slimstoffer og virker betennelseshemmende, beroligende, mildt astringerende, mykgjørende, sårhelende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, avgiftende, hostedempende, stoppende (innerbarken), avførende (bladene), urindrivende og nøytraliserer for sure tilstander i kroppen.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Oppmalt almebark brukes innvortes ved fordøyelsesplager og alvorlige tilfeller av diaré. Utvortes brukes urten på sår, skader og hudplager. Almebark kan ellers brukes på samme måte som oppmalt bark av rødalm (se denne arten)."

ANVENDELSE/DOSERING

1-2 ts overhelles kokende vann. La det trekke under lokk i 10-15 minutter. Sil av og drikk. Om øsnkelig kan du tilsette honning eller sitron. Evt et krydder du er gald i.

Et slikt avkok kan inntas 1 til 2 ganger daglig.

OBS!

Ingen skadevirkninger eller bivirkninger er kjent i forbindelse med bruk av oppmalt almebark i anbefalte doseringer til mat og medisin, men benytter du skolemedisin la det gå 1 time mellom inntak.