I Vest-India og andre steder i tropene brukes de saftfulle begerbladene, friske eller tørket, til å lage te, vin, forfriskende drikker, puddinger og andre desserter, og til å sette farge og smak på rom. Begerbladene er rike på sitronsyre og pektin, og er derfor velegnet til syltetøy og gelé. Mens vi i Vesten bare bruker de kjøttfulle begerbladene av planten i urteteer, blir også andre deler av jamaicahibisk benyttet i de landene hvor planten dyrkes eller finnes viltvoksende. Den passer også godt i is-te og kombinasjonen av det søte og sure virker leskende og slukker tørsten.
UTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Den aromatiske drogen er videre angitt å virke avkjølende, febersenkende, antiseptisk, afrodisierende, astringerende, galledrivende, bløtgjørende, slimhinnebeskyttende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende og beroligende. Hibiskusblomster minsker viskositeten i blodet, kan redusere blodtrykket og stimulere tarmperistaltikken. På grunn av innholdet av vitamin C kan hibiskusblomster virke forebyggende mot skjørbuk, og urten virker videre immunstyrkende og som en antioksidant.
Ulike deler av jamaicahibisk er blitt brukt i folkemedisinen til behandling av bl.a. byller, forkjølelser, luftveiskatarrer, hoste, appetittløshet, dårlig fordøyelse, galleproblemer, problemer med urineringen, feber, hjerteplager, høyt blodtrykk, eksem, kreft, bakrus og skjørbuk. I Vesten brukes hibiskusblomster hovedsakelig for å sette smak og farge på ulike urteteer da den har en noe begrenset medisinsk virkning. Drogen kan imidlertid virke styrkende på fordøyelsen.