Korsved er naturlig utbredt i Europa og nordlige Asia, den typen korsved som kan finnes i enkelte hager her i Norge er en annen art.
Det er barken på stammer, greiner og røtter av korsved som primært brukes medisinsk, og som er høyt verdsatt som et krampeløsende middel av urteleger i mange land. Den anvendes ved muskelkramper og ved kramper i livmor og eggstokker. Det engelske navnet Cramp bark viser nettopp til slik bruk av planten.
Korsved bidrar til å løse opp spente muskler og kan tas innvortes som urtete eller tinktur, eller brukes utvortes i form av lotion eller hudvann. Den blir også bla. brukt i forbindelse med menstruasjonssmerter.
Du kan lese mer om urten i Urtekildens planteleksikon: Korsved
Her får du et kort uttdrag fra siden i forbindelse med egenskaper og anvendelsesområder:
"URTENS EGENSKAPER
Krampeløsende, muskelavslappende, livmorstyrkende, fødselsforberedende, smertestillende, betennelseshemmende, mildt beroligende, nervestyrkende, astringerende, utvider de perifere blodårene og virker dermed blodtrykkssenkende.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kramper, livmorsmerter, falske veer, etterveer, fare for abort, menstruasjonssmerter, for kraftige menstruasjonsblødninger, leggkramper, blærekrampe, muskelspenning, forstoppelse, kolikk, irritabel tykktarm, nervøse spenninger og høyt blodtrykk."
ANVENDELSE/DOSERING
Mot problemer knyttet til menstruasjonen inntas korsved i form av urtete. To teskjeer tørket bark brukes til en kopp vann. Dette kokes opp og får småkoke i 10-15 minutter før barken siles fra og teen drikkes varm. Dette kan man gjøre inntil tre ganger daglig. Den daglige mengden korsvedbark man bruker bør ligge mellom 6 og 12 g.
OBS!
Korsved regnes som en trygg urt sålenge det ikke er bærene som anvendes.