Den medisinske anvendelsen av solhatt-arter blant amerikanske indianere var mangfoldig og variert. Henvisninger til medisinsk bruk av solhatt forekommer tidlig i litteraturen. I våre dager bruker de fleste solhatt til å behandle forkjølelse og influensa, men urten har egenskaper utover det.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNINGER
Solhatt-artene er bitre, svakt aromatiske urter som virker immunregulerende / immunstyrkende, betennelseshemmende, blodrensende, antibiotisk, antibakteriell (bakteriehemmende), antiviral (virushemmende), sopphemmende, avgiftende, cellebeskyttende, blodårestyrkende, svulsthemmende, svettedrivende, lymfestimulerende, febersenkende, sårhelende, antiallergisk og ødelegger frie radikaler.
Solhatt har blitt brukt ved svekkelse av immunsystemet, noe som kan medføre hyppigere forekommende virus- og bakterieinfeksjoner som forkjølelse, influensa, hoste, bronkitt, tannkjøttbetennelse, halsbetennelse, sår hals, betente mandler, bihulebetennelse, ørebetennelse, brystbetennelse, underlivsbetennelse, leddbetennelse og blodforgiftning, oliomyelitt, allergi, astma, mononukleose (kyssesyken), genital herpes, kronisk tretthetssyndrom, HIV/AIDS og kreft.
OBS! Å innta solhatt-produkter regnes som trygt, også når de brukes over lang tid som immunstimulerende midler. Solhatt-artene tilhører kurvplantefamilien, og personer som reagerer allergisk på andre arter i denne plantefamilien (som f.eks. ryllik, solblom, burot og kamille) kan teoretisk sett også oppleve allergiske reaksjoner ved både innvortes og utvortes bruk av solhatt selv om dette er sjeldent.
ØKOLOGISK