Denne flotte lille buske vokser flere steder i verden i tørre fjellområder bl.a. i Peru, Chile, Bolivia og India. Det er i hovedsak roten og/eller barken som benyttes.
Ofte selges den som tinktur så om du har anledning til å lage det selv kan det anbefales.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, stoppende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, styrkende og antioksidant.
Roten har blitt benyttet ved diaré, dysenteri, betennelser i munnhulen som tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i svelget (faryngitt), sår, blødninger fra tarmene, munnsår (Herpes simplex type I), såre brystvorter, utflod, urininkontinens, kraftig menstruasjonsblødning, nesepolypper, frostknuter, hemoroider, rifter i endetarmsåpningen (anale fissurer), åreknuter, skjøre kapillærer og blåmerker.
Ved diaré vil ratanhiarot kunne forsterke virkningen av andre stoppende urter som tepperot (Potentilla erecta).
ANVENDELSE OG DOSERING
Som te: 1 ts kokes i 300 ml vann i ca. 5 minutter, la det hele deretter trekke i 15 min. Uttrekket fordeles på 2-3 doser pr. dag. Ved betennelser i munnhulen kan urteteen brukes som munnskyllevann 2-3 ganger daglig.
Ønsker du å lage en tinktur bruker du blandingsforholdet 1:5
Av ratanhia-tinktur bruker man 1-4 ml i litt vann inntil 3 ganger daglig. Ufortynnet tinktur kan pensles direkte på aktuelle områder 2-3 ganger daglig.
OBS!
Ingen skadevirkninger eller bivirkninger er kjent i forbindelse med forskriftsmessig bruk av ratanhia i anbefalte doser. Når urten brukes innvortes, kan den føre til ubehag på grunn av den sekresjonshemmende virkningen og i sjeldne tilfeller er det observert allergiske reaksjoner i slimhinnene. Det anbefales at innvortes bruk begrenses til noen få dager. Utvortes påføring av konsentrerte oppløsninger (tinkturer eller flytende ekstrakter) kan medføre irritasjon.